Wall Street-krakket 1929

Wall Street-krakket 1929
Navn	Wall Street-krakket 1929
Bilde beskrivelse	Investorer utenfor New York Stock Exchange etter børskrakket
Dato	24.–29. oktober 1929
Sted	Wall Street, New York City, United States
Resultat	Begynnelsen på Den store depresjonen; omfattende regulering av verdipapirmarkedet

Wall Street-krakket 1929 var et dramatisk børskollaps som markerte starten på en verdensomspennende økonomisk nedgangstid og ga varige impulser til finanspolitikk og regulering. Hendelsen involverte store fall i aksjekurser på New York Stock Exchange og utløste omfattende likviditetsproblemer for banker og industriaktører, samtidig som den påvirket politiske beslutninger i Washington, D.C. og finanssentre i London, Paris og Berlin. Krakket knyttes ofte til navngitte dager som «Svart torsdag», «Svart mandag» og «Svart tirsdag», og har blitt analysert av økonomer fra John Maynard Keynes-skolen til neoklassiske teoretikere.

Bakgrunn og årsaker

Før krakket hadde aksjemarkedet på New York Stock Exchange gjennomgått en betydelig oppgang, drevet av spekulasjon og bruk av margin fra investorer tilknyttet banker som National City Bank og finanshuset J.P. Morgan & Co.. Industriselskaper som General Electric, United States Steel og AT&T ble aktivt handlet, mens finansiere som Joseph P. Kennedy og meglere i Brokers' Row fremmet kredittbasert kjøp. Samtidig var det høy grad av ubalanse i forbruket knyttet til selskaper som Ford Motor Company og General Motors, og landbrukets gjeldsbyrde fra U.S. Department of Agriculture-perioden forverret sårbarheten. Internasjonale faktorer inkluderte krigsrelaterte lån fra Versaillestraktaten-perioden og valutapress i Gold Standard-systemet, noe som påvirket kapitalflyten mellom London og New York.

Hendelsesforløp og svart torsdag

Den første store panikken begynte i oktober 1929, da investorer reagerte på fallende etterspørsel og meldinger fra selskaper som Anaconda Copper og Bethlehem Steel. På 24. oktober, kjent som «Svart torsdag», samlet ledere fra J.P. Morgan & Co. og andre skyskrapere i Federal Reserve-kretsen seg for å koordinere kjøp, men panikken spredte seg til Wall Street-gulvet og meglerhus i New York Stock Exchange Building. I dagene etter fulgte «Svart mandag» og «Svart tirsdag», med massive salgsordrer som trengte gjennom ordrebøkene og utslettet verdier i selskaper som Republic Steel og U.S. Rubber Company. Spekulative instrumenter og margin calls fra meglere som Charles E. Mitchell forsterket nedgangen, og banker som Bank of United States opplevde kundeflukt.

Økonomiske konsekvenser og kriseutvikling

Krakket førte raskt til kredittrammer og insolvens i finansinstitusjoner, der små banker og sparebanker i Midwest og i byer som Cleveland og Chicago ble særlig hardt rammet. Produksjon falt i industrikomplekser som de til Carnegie Steel-arvingene, med økt arbeidsledighet i storbyer som Detroit og Pittsburgh. Internasjonalt trigget kollapsen valutakriser i Berlin og konkurs hos låntakere i Wien, samtidig som betalinger knyttet til Dawesplanen og Young-planen ble vanskeliggjort. Sentralbanker, inkludert Federal Reserve System og Bank of England, forsøkte ulike tiltak som likviditetstilførsel og renteendringer, men deflasjonsimpulser og fall i investeringsnivået forlenget den økonomiske tilbakegangen og førte til en dypere nedgang for Den store depresjonen.

Politiske reaksjoner og reguleringstiltak

Svarene på krakket omfattet både umiddelbare nødløsninger og senere langsiktige reformer. I Washington, D.C. tok politikere i United States Congress initiativ til undersøkelser som rettet søkelys mot praksiser på New York Stock Exchange og mot aktører i finanssenteret. Etter hvert kom større reformer under administrasjonen til Franklin D. Roosevelt, inkludert etablering av Securities and Exchange Commission og vedtak som Glass–Steagall Act for å adskille kommersiell bankvirksomhet og investeringsbankvirksomhet. Internasjonalt førte krisen til tariffendringer under debatter i Hawley–Smoot Tariff Act-sammenhenger og til reformdiskusjoner i London Conference-sammenhenger, samt nye tilnærminger i League of Nations-økonomisk politikk.

Sosiale virkninger og internasjonal spredning

Arbeidsledigheten eskalerte i regioner som Rust Belt og i landlige områder i Iowa og Kansas, med store sosiale følger for familier som tidligere hadde inntekt fra selskaper som Pullman Company og Packard. Byer som New York City, St. Louis og Baltimore opplevde økende hjemløshet og fattigdom, mens land som Tyskland og Storbritannia så politisk radikalisering og støttevekst for bevegelser som National Socialist German Workers' Party og ulike arbeiderpartier. Migrasjonsbølger, inkludert internflytting til California under påvirkning av landbruksproblemer, reflekterte de globale følger krakket fikk for arbeidsmarkedet og sosiale tjenester i byer og regioner.

Langsiktige ettervirkninger og historisk betydning

Krakket i 1929 og den påfølgende depression dannet grunnlaget for moderne finansregulering, opprettelse av institusjoner som Securities and Exchange Commission og reformer som Glass–Steagall Act, samt for økonomisk teoriutvikling innen Keynesianisme og debatters om pengepolitikk i Federal Reserve. Hendelsen påvirket politiske valg, bidro til styrking av New Deal-programmene og endret hvordan stater i United States og i Europa responderer på systemrisk i finansmarkeder som i London Stock Exchange. Historikere og økonomer fortsetter å studere krakket ved å analysere aktører som J.P. Morgan-nettverket, beslutningstakere i Federal Reserve Board og virkningen på internasjonale avtaler som Versaillestraktaten-følger, for å trekke lærdom om sammenhenger mellom spekulasjon, kreditt og politisk respons.

Category:1929