Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge
Anne Falch grafisk designer · Public domain · source
Name	Landsorganisasjonen i Norge
Founded	1899
Headquarters	Oslo
Membership	ca. 900000

Landsorganisasjonen i Norge er Norges største arbeidstakerorganisasjon med historiske røtter i fagbevegelsen og sosialdemokratisk politikk. Organisasjonen representerer et bredt spekter av fagforeninger og yrkesgrupper og har spilt en sentral rolle i utforming av arbeidslivsregler, arbeidsrett og velferdsstatens utvikling. LOs virksomhet omfatter kollektive forhandlinger, utdanningsvirksomhet og politisk påvirkning gjennom relasjoner til politiske partier, næringslivsorganisasjoner og internasjonale faglige nettverk.

Historie

LO ble grunnlagt i 1899 i en periode preget av streiker, industrialisering og nasjonal konsolidering, parallelt med viktige hendelser som Kong Oscar II-epoken og unionsoppløsningen i 1905. Tidlige ledere trakk på erfaringer fra internasjonale bevegelser som Den internasjonale arbeiderforening og påvirkning fra fagforeninger i Storbritannia, Tyskland og Sverige. Gjennom første halvdel av 1900-tallet deltok LO aktivt under forhandlinger knyttet til tariffavtaler, sosiallovgivning og konflikter som involverte aktører som Norsk Hydro og NSB. Under og etter andre verdenskrig samarbeidet LO med aktører som Arbeiderpartiet (Norge) og deltok i etterkrigstidens konsensusløsninger sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon og statlige institusjoner som Stortinget. I etterkrigstiden var LO sentral i utbygging av folketrygden, pensjonsordninger og arbeidsmiljølovgivning, samtidig som internasjonale forbindelser til Internasjonale arbeidstakerføderasjoner og Nordisk faglig samarbeidsråd ble styrket. I nyere tid har LO håndtert utfordringer fra globalisering, EU-/EØS-relaterte spørsmål, teknologisk omstilling og konkurranse fra organisasjoner som Fagforbundet og privat sektors organisasjonsendringer.

Organisasjon og struktur

LO er en føderasjon med en todelt struktur bestående av lokale fagforeninger og sentrale forbund under paraplyen. Topporganet er et representantskap som velger et sentralstyre og leder, og sekretariatet administrerer daglig drift ved hovedkontoret i Oslo. Internt er LO bygget opp av forbund som for eksempel Fellesforbundet, Industri Energi, EL og IT Forbundet, Handel og Kontor og Utdanningsforbundet (selvstendige organisasjoner med egne tariffområder). LO samarbeider med arbeidsgiverorganisasjoner som Virke og Norsk Industri i sentrale forhandlinger og deltar i institusjoner som Tariffnemnda når konflikter oppstår. Regionale ledd inkluderer fylkesorganisasjoner og lokale tillitsvalgte som koordinerer aktivitet mot kommuner, fylkeskommuner og bedrifter som Statkraft og Telenor.

Medlemskap og medlemsgrupper

Medlemsmassen spenner over industriarbeidere, tjenesteytere, lærere, helsepersonell og offentlige ansatte fra sektorer representert av forbund som Fagforbundet, Akademikerne (relasjoner), Delta (organisasjon), Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund. LO har historisk tiltrukket seg medlemmer fra fagområder innen metall, bygg, transport og offentlig tjenesteyting, med medlemsrekordperioder i forbindelse med vekst i industrisektorer som Kongsberg Våpenfabrikk og Aker-konsernet. Alders- og kjønnsfordelingen har endret seg i takt med samfunnsutviklingen, og LO fører egne ungdoms- og kvinneutvalg samt seniorarbeid mot aktører som Fagbevegelsens Faglig-Politiske Råd.

Arbeidsområder og funksjoner

LOs kjernefunksjoner omfatter tariffinngåelse, rettslig representasjon i tvister ved institusjoner som Arbeidsretten og rådgivning til tillitsvalgte i saker knyttet til arbeidskonflikter og oppsigelsesvern. Organisasjonen driver opplæring gjennom egne kurs og samarbeider med utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus (nå del av OsloMet) for fagarbeiderutdanning og lederopplæring. LO deltar i nasjonale komiteer vedrørende pensjonsreform, arbeidsmiljø og innvandringsrelatert arbeidskraft sammen med NAV, Pensjonskommisjonen og næringslivsaktører. Internasjonalt samarbeider LO med International Trade Union Confederation og europeiske nettverk som ETUC i saker om arbeidsrett, miljøpåvirkning og sosial dumping.

Politisk innflytelse og relasjoner

LO har tradisjonelt hatt nære bånd til Arbeiderpartiet (Norge), men opprettholder også relasjoner til andre partier, offentlige kommisjoner og interesseorganisasjoner som NHO. Gjennom lønns- og arbeidslivspolitikk påvirker LO lovgivning behandlet i Stortinget og deltar i høringsrunder knyttet til lover som Arbeidsmiljøloven og pensjonsreformer initiert av regjeringer som bestått av både Høyre (Norwegian political party) og koalisjoner ledet av Senterpartiet (Norway). LO driver politisk mobilisering ved valg og har historisk støttet politiske plattformer som har bidratt til utbygging av velferdsordninger og arbeidsrettsvern. Samtidig fører LO dialog med EU-institusjoner og norske myndigheter om EØS-avtalen og konkurranseregler som påvirker industripolitikk og arbeidsvilkår.

Økonomi og finansiering

Landsorganisasjonens finansiering kommer hovedsakelig fra medlemskontingenter som innkreves via forbundene, og fra tjenester som kurs, juridisk rådgivning og forhandlingstjenester. Forbund som Fellesforbundet og Fagforbundet bidrar økonomisk til felles prosjekter, og LO forvalter midler til støtteordninger, streikekasser og politisk arbeid. LO investerer også i nærings- og utdannelsesprosjekter og fører regnskap i tråd med krav fra revisorer og myndigheter som Skatteetaten og rapporterer økonomiske resultater til representantskapet. Økonomisk politikk innad i LO påvirkes av samarbeidet med pensjonsfond, arbeidslivets organisasjoner og nasjonale finansielle aktører som Den norske Bank (historisk referanse til banksektorrelasjoner).

Category:Fagforeninger i Norge