Internasjonale Røde Kors

Internasjonale Røde Kors
Name	Internasjonale Røde Kors
Native name	Internasjonale Røde Kors
Founded	1863
Founder	Henri Dunant, Gustave Moynier, Louis Appia, Theodor Maunoir
Type	Humanitær organisasjon
Headquarters	Geneva
Region served	Globalt
Languages	French language, English language
Leader title	President

Internasjonale Røde Kors er en humanitær organisasjon med global rekkevidde etablert i kjølvannet av konflikter i det 19. århundre, kjent for sitt arbeid innen krigens humanitære regler og nødhjelp. Organisasjonen har historiske bånd til enkeltpersoner og institusjoner som Henri Dunant, International Committee of the Red Cross, Genevekonvensjonene, og aktører som Røde Kors-bevegelsen i en rekke nasjoner. Den opererer i tett samspill med internasjonale aktører som De forente nasjoner, Verdens helseorganisasjon, NATO, European Union og et bredt nettverk av nasjonale foreninger.

Historie

Organisasjonens opprinnelse knyttes til allierte hendelser etter slaget ved Solferino og initiativ fra Henri Dunant, Gustave Moynier og andre som samlet seg i Geneva for å etablere en institusjon som kunne respondere på humanitære behov. Tidlige milepæler inkluderer utvikling av prinsipper fra Genevekonvensjonene og interaksjon med diplomatiske aktører som Den internasjonale røde kors-komiteen og statlige delegasjoner fra land som Frankrike, Tyskland, Italia og Storbritannia. Gjennom 1900-tallet formet hendelser som Første verdenskrig, Andre verdenskrig, Koreakrigen og folkevandringer i kjølvannet av kolonialismens avkolonisering organisasjonens operative rammeverk og rettslige posisjon. Under den kalde krigen navigerte organisasjonen politiske spenninger mellom blokker som Sovjetunionen og USA, samtidig som den samarbeidet med internasjonale organer som Røde halvmåne-bevegelser i regioner påvirket av konflikter.

Organisasjon og struktur

Den formelle strukturen er bygget rundt et internasjonalt sekretariat i Geneva og et nettverk av nasjonale foreninger i land som Norge, Sverige, Russland, India, Kina og Brasil. Ledelsen involverer valgte funksjoner som president og styre som interagerer med faginstitusjoner som International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies, diplomatiske representanter fra Sveits og eksperter fra Høykommissæren for flyktninger (UNHCR). Operasjonelle komponenter koordinerer med regionale kontorer i områder som Afrika, Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Midtøsten. Juridiske rådgivere forholder seg til internasjonal humanitær rett slik som bestemmelser i Genevekonvensjonene og samarbeider med rettsinstanser og organisasjoner som Den internasjonale straffedomstolen når spørsmål om krigsforbrytelser og beskyttelse av sivile oppstår.

Hovedoppgaver og mandat

Mandatet omfatter beskyttelse av sivile under væpnet konflikt, formidling av familiegjenforening i samarbeid med aktører som International Committee of the Red Cross, samt medisinsk støtte i felt koordinerende med Verdens helseorganisasjon og nasjonale helsetjenester i land som Etiopia, Hellas og Libanon. Humanitære prinsipper og nøytralitet anvendes i operasjoner i konfliktsoner som Syria, Afghanistan, Ukraina og i naturkatastrofer som jordskjelv i Haiti og flomkatastrofer i Pakistan. Organisasjonen fører registre for krigsfangene i henhold til internasjonal praksis og bidrar til opplæring av militære og sivile aktører i regler inspirert av arbeider fra Henri Dunant og pågående dialoger med aktører som ICRC og regionale institusjoner.

Internasjonalt samarbeid og nettverk

Samarbeidet omfatter multilaterale relasjoner med De forente nasjoner, særskilte FN-byråer som UNICEF, WHO, UNHCR og multilaterale banker som Verdensbanken for finansiering og policy. Nasjonale foreninger koordinerer gjennom plattformer som IFRC og regionale nettverk i samarbeid med organisasjoner som Amnesty International, Médecins Sans Frontières, International Rescue Committee og frivillige korps i partnerland. Diplomatiske forbindelser opprettholdes med stater som Sveits, Frankrike, USA og med mellomstatlige avtaler påvirket av traktater som Genevekonvensjonene.

Nødhjelpsoperasjoner og programmer

Operasjoner omfatter akuttmedisinsk respons, logistikk, vann- og sanitæranlegg, samt psykologisk førstehjelp under konflikter i områder som Yemen, Sudan og i katastrofeutsatte soner etter klimahendelser i Filippinene og Bangladesh. Programmer leveres i samarbeid med nasjonale myndigheter i Italia, Spania og med internasjonale partnere som IFRC, WHO og lokale frivilligeorganisasjoner i byer som Beirut, Mogadishu og Kabul. Langsiktig beredskap og gjenoppbyggingsarbeid knyttes til prosjekter finansiert gjennom internasjonal støtte fra aktører som EU, USAID og multilaterale givere.

Finansiering og ressursforvaltning

Finansieringen kombinerer frivillige bidrag fra nasjonale foreninger, offentlig støtte fra stater som Norge, Tyskland og Japan, samt midler fra multilaterale kilder som EU og stiftelser. Bistanden fordeles via budsjettprosesser og revisjonssystemer som involverer internrevisjon, auditkomiteer og samarbeid med regnskapsinstanser i Sveits og internasjonale revisorer. Ressursforvaltningen må balansere operative behov i konfliktsoner som Libya med krav fra givere som Verdensbanken og krav til gjennomsiktighet fra sivilsamfunnsorganisasjoner som Transparency International.

Kritikk og kontroverser

Kritikk har omhandlet spørsmål om nøytralitet, samarbeid med statlige aktører i konflikter som Balkan-konfliktene og bekymringer vedrørende sikkerhet og ansvarlighet i operasjoner i regioner som Kenya og Haiti. Debatter har involvert internasjonale rettighetsorganer som Amnesty International og press fra nasjonale parlamenter i land som Storbritannia og Frankrike om gransking og reform, samt saker som berører forholdet til nasjonale foreninger og multilaterale partnere som IFRC. Kontroverser har også fokusert på logistikksvikt under større responsoperasjoner og på revisjoner initiert av givere som EU og USA.

Category:Humanitære organisasjoner